Besøkssenter våtmark - Lista
Norsk Engelsk
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Besøkssenteret
Ramsar
Norske besøksentre
Natursekken

Lokaliteter
Kyst
Fuglevika
Kviljoodden
Lista fyr
Lomsebukta
Nordhasselvika
Tjørveneset
Innland
Havnehagen
Sellegrod
Straumen
Våtmark
Hanangervann
Kråkenesvann
Nesheimvann

Kyststien
Overnatting
Farsund Fjordhotell
Farsund Resort
Fyrferie på Lista
Kviljo hytteutleie
Lista Flypark
Lomsesanden
Nordstranda Camping
Stave Gård




Siste 5 på siden
  Naturen vender tilbake - rewilding
  Vipa er tilbake!
  Nytt liv i våtmarkene
  Fuglefestival 26.-28.aug. PROGRAM
  Film fra arbeidet med Slevdalsvann

Nyheter fra NOF
Skarveskader på...
Utfylling i Vefsnfjordens...
Trostene dominerte...
Sneglefart for naturvernet...
Vakre, ville Fleinvær trues...
Siste frist for rapportering...
EuroBirdwatch med 25-års...
Herr Blå skal avsløre uløste...

E-mail

Norske besøksentre våtmark

Norske besøkssentre våtmark


Vis Våtmarkssentre i Norge i et større kart

I Norge er seks naturinformasjonssentre autorisert til nasjonale våtmarkssentre:


Besøkssenter våtmark Oslo (Lilløyplassen naturhus og Østensjøvannet våtmarkssenter)
Besøkssenter våtmark Ilene (Ilene, ved Tønsberg)
Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren (Fetsund, Lillestrøm)
Besøkssenter våtmark Ørlandet (Brekstad, Ørlandet)
Besøkssenter våtmark Jæren (Kvassheim fyr, Naturhuset på Orre og Mostun i Stavanger)
Besøkssenter våtmark Lista (Sentrert til Lista fyr)
Et nasjonalt våtmarkssenter blir autorisert av Miljøverndepartementet. Våtmarkssentrene støtter seg på en rekke aktører og informasjonstilbydere når det gjelder kunnskapen om organsimer, vann, biomangfold og regelverk. Helt sentralt står Ramsarkonvensjonen, som danner grunnlaget for innsatsen med å bevare våtmarkene i verden. Ramsarkonvensjonen fra 1971 kom istand for å sikre rasteplasser for fugler på trekk til og fra vinteroverlevelsesområder i varmere strøk. Den første gruppen som skrev under bestod av 18 land. Norge skrev under i 1974, før konvensjonen trådte i kraft desember 1975. Avtalen er, kort fortalt, en internasjonal avtale om bevaring og ikke-ødeleggende bruk av verdifulle våtmarksområder. De land som undertegner og slutter seg til konvensjonen forplikter seg til å verne sine våtmarker. Disse områdene skal, først og fremst, utgjøre internasjonalt viktige naturområder. Norge har hittil vernet 63 områder i medhold av konvensjonen. Ettersom verden har ervervet seg mer og mer kunnskap om økosystemer ser vi vern av våtmark i et videre perspektiv i dag. Vi har nå kunnskap om hvordan våtmarkene tar vare på jordas ferskvann og hvordan disse renser vannet. Viktigheten av våtmark har vokst seg større og større. I 2006 beskrev DN hvordan Norge hadde store utfordringer med å oppfylle kravene som er bekrevet i Ramsarkonvensjonen. Det ble satt igang en større offensiv for å øke både kunnskapen om og erkjennelsen av hvor viktig våtmarker er for naturen rundt oss.

Etableringen av våtmarkssentre var en viktig del av dette arbeidet og seint i 2012 ble de første fem sentrene autorisert som nasjonale våtmarkssentre. Gjennom disse skal befolkningen få innblikk i det enorme biologiske mangfoldet vi finner i våre våtmarker, hvordan og hvorfor vi tar vare på våtmarkene med mer.

Naturinformasjonssentre har også mulighet til å bli med i en rekke samarbeidsprosjekter med andre sentre. Oslo våtmarkssenter er med i et internasjonalt nettverk for naturinformasjonssentre: Wetland link international.

Våtmarkssentre fra hele verden kan også melde seg inn i Wildfowl and wetlands trust (WWT). Dette er et internasjonalt fond som arbeider for å bevare våtmarker i hele verden.
Den som tar for seg trekkrutene til fugl langs vestsiden av Europa.

Mer om miljøarbeid knyttet til vann


Vannportalen - om vann fra fjell til fjord

FNs år for vannsamarbeid

Hvor mye vann forbruker du?

Om biologisk mangfold i vann (Artsdatabanken)

Biomangfoldloven




Denne siden er laget av Oslo Våtmarksenter ved Audun Brekke Skrindo